Elling Trondsen Rishovd[1]

Mann 1652 - 1696  (44 År)


Personlig informasjon    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Elling Trondsen Rishovd 
    Født 1652  Rishovd, Krødsherad, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 1696 
    Notater 
    • (De neste opplysningene om Rishovd er hentet fra Hringariki april 93 side 2 og utover etter en artikkel av Thorleif Solberg om den gamle Rishovd slekta.Han har igjen hentet mye stoff fra Krødsherad 1 av Mørch samt Erling Bjørke.) Elling var bruker av Rishovd fra 1663.Ved matrikuleringen i 1667 var det ett bruk Rishovdmed en bruker: "Rishofde Elling , skylder til Holmen Præstebol tunge - 3 fieringer med bøxel, buskap: 2 hester, 10 kyr, 3 ungfe. 20 sauer." Holmen prestebol byttet jordgods i 1684, slik at Elling fikk 3 fjerdinger i nordre Nes, 1 hud i Grønset, alt med byksel, og 3 skinn uten byksel i mellom Gren, alle tre i Sigdal.Dette var gårder som Elling hadde kjøpt like før. På et ting på Halsteinrud i Norderhov i 1678 ble det lagt frem et kjøpebrev fra Elling Rishovd til Truls Semmen på Halvparten i Halsteinrud, dattert 15 desember 1676. På skifte etter Elling på Rishovd 6 november 1700 mellom enken Gunhild på den ene siden og deres barn på den andre siden , fikk enken det halve ( 168-3-19) av løsøret som var taksert til 337-3-14og hver av sønnene fikk 56-1-6 som var 2/6 av løsørearven , mens hver av døtrene fikk 1/6 som utgjør 28-02-15. Av odelsgods hadde Elling makeskiftet til seg Rishovd fra Sigdal prestebol med 2 huders byksel. Ved skiftebrev av 20 desember 1694 hadde han fått 3 1/2 fjerding i nedre Glesne , utlagt ham av Peder Ellevsen på skiftet etter Jon Torgeirssen. Bergsund i Soknedalen eide han 1 skinn ved skjøte fra Eggert Stockflet 13 september 1694. I Frøvold i Eggedal eide Elling 3 seting som enken Gunhild hadde arvet etter sine foreldre i følge skiftebrev 26 mars 1696. To plasser på Hadland , Ørskau (Øyskog) og Heckle på Hadeland, skyld 4 skinn, som Elling selv hadde arvet etter sine foreldre.Dette skiftebrevet er dattert 2 desember 1671. Summen av fast gods blir da 2 skipperpund , 4 lispund 1 setting. Enken fikk bruke halve Rishovd mens sønnen Trond fikk 13 lpd 2 2/6 b.mark i Rishovd.
      Elling Trondsen (Ane.nr.22.317) foreldre var Trond (Ellingsen) Rishov (Ane.nr.23.633) død 1664 gift med Tora Nilsdatter (Ane.nr.23.634) er de første som blir nevnt på Rishovd av denne slekta.Trond er på Rishovd i 1645.Han eide ikke noe i gården som skyldte som skylte 2 huder til Holmen prestebol.Men Trond hadde jordgods i Ørpen.Han var skyssskaffer i 1649, han var satt til å holde "alle kongens folk og andre som hadde pass, med skyss og nødvendig underhold, andre for betaling å skysse". Tron var lagretsmann i 1656.I 1664 samme året som Tron døde kom Helge og Jon Berg i Soknedalen med stevning mot Rishovds brukere, fordi de hadde tatt til seg Øveren i Soknedalen i byksel av futen i Buskerud. Mens Bergkara hadde brev pêa at garden var bykslet av dem fra futen på Ringerike.
      Når det gjelder Tronds far så er mulig at han kommer fra Hadeland.Som vi ser i skifte etter Elling Trondsen Rishovd blir det nevnt at han hadde arvet to skinn i to plasser på Hadeland, Ørskau eller Øyskog og Heckle, etter sine foreldre.Foreldrenes navn Trond og Tora kom frem i et skiftebrev av 2 desember 1671.Thorleif Solberg sier at han søkte hjelp hos Randi Bjørkvik "hvis kjennskap til hadelandsslekter nærmest er fullkommen".Det er i 1624 tre bønder som kunne være potensiale forfedre til
      Elling Trondsen det er 1:
      Gudbrand Gulsen Fremstad nevn 1612-1640.Han eide i 1615 og 1624 1 1/2 lispund i Øyskog.I 1661 eide Gul Framstad 2 1/2 lispund i Øyskog.
      2:
      Anders Nilsen Jorstad, født ca 1580, skifte 6 april 1661 og 30 september 1665.Anders eier i 1624 3 skinn i Hekle og 1 1/2 lispund i Øyskog.
      Disse to eide imidlertid mye mer betydlig gods i andre gårder så det er lite sansynlig at de er Elling Trondsens forfedre. Den siste av disse 3 nevnte potensiale forfedrene er det en stor mulighet er Elling
      Trondsens farfar nemlig
      3:
      Elling Nes blir så ifalll (Ane.nr. 24.1265) .Han er på Nedre Vestre Nes i Gran.Han eide i 1624 1 1/2 lispund i Øyskog.Elling overtok førstebykslen av Nes i 1615 , det var et 1/2 pund skipperpund krongods.I 1616 betalte han også førstebykslen av ødegården Rettrumb.I 1618 betaler han holding av 1 1/2 skipperpund krongods og 1/2 skipperpund kannikgods i Nes, samt 1/2 såld korn i Retrum.Han betaler også holding i 1627 , 1630 og 1633 , men ikke av Retrum. Elling Nes var muligens gift med Anne (Ane.nr. 24.1266) Ellings og Annes ? barn.
      1) Tosten Ellingsen nevnes fra 1641-42
      2)
      Kan så Trond Ellingsen (Ane.nr.23.633 også være Elling Nes sin sønn.
      Et dokument som også støtter teorien om at Elling Nes er Rishovfolkets stamfar omhandler en tvist Hallsteinrud i Norderhov.Det står omtalt i Tingbok 19 for Ringerike og Hallingdal. Thorleif Solberg har gjengitt det i sin helhet i Hringarriki noe jeg også gjør her , også fordi det omhandler andre personer som også er interesange for Blakstvedt og Elsrudslekta.
      Den 11 april 1678 er retten satt på Hallsteinrud i Herredsbygde.Kom her for oss i rette vedlagte mann Laurs Simensen av Bragernes og inngav en Rigens Citation av 26 februar 1678, ved hvilken han lar hitstevnede salige Lars Oppens , samt Mikkel oppen og Amund Veksal, samt Asbjørn Reiersen Båsen (Båsum) på deres hustrus vegne , samt Lars larsen ves etterlatte barn og arvinger, havende tdennem at tiltale for halvparten uti Hallsteinrud, som han til odel tilforhandlet seg, og salige Gudbrand Oppen skal ha pantsatt for 16 riksdaler til Elling Nes som hannem samme pantepenger igjen betalt, og dog ei pantebrevet fra seg leveret, formenende da han nu samme halve gård igjen bør forskaffe fra hvem den nu har i verge.Nok hitstevnede Jacob Lut og Jørgen Laursen med deres adkomst hvorefter de følger samme gods.Nok hitstevnt Salve Bårdsrud til prov om pantepengenes betaling. De innstevnede møtte i retten.Mikkel Oppen og Amund Veksal på egne og på deres vermoders, samt svoger Asbjørn Båsums vegne.Av Lars Larsen Ves arvinger møtte tvende hans døtre, nemlig Marta og Kjersti Larsdøtre. Ble så av Citanten Laurs Simensen fremlagt et skjøte av Truls Aslesen Semmenpå halvparten + en setting uti Halteinrud, dattert 1. april 1678. Nok fremla han et kjøpebrev av Elling Trondsen Rishovd til Truls Semmen utstedt. på den halve part i bemelte Hallsteinrud, datert 15 desember 1676 , med påtegnede transport til Laurs Simensen, datert 9 desember 1677. Mikkel Oppen og Amund Veksal i retten fremla sitt skriftlige innlegg og svar datert i dag, og sa seg ei videre til dette stevnemål å svare. Salve Bårdrud provet efter avlagt ed, at for ungefehr 14 år siden, da fulgtes han me Trond Rishovd til salige Gudbrand Oppen, og Trond da opptelte på Gudbrands bord 16 daler , og Gudbrand satt ved peisen uti en stall. Men han så ikke hvem samme penge igjen annammet, ei heller viste han hvorfor samme penge skulle være, videre med han hørte at Gudbrand Oppens sønn Lars , han kom inn til dem og sa at han ville annamme samme penger på renten. Dermed gikk Salve ut fra dennem og Trond Rishovd , Gudbrand og Lars Oppen blev i stuen efter ham, og pengene ble stående på bordet, og vet ei hvem dennem annammet. Nok var innstevnet Gunder Horum til å prove om en dom, som skulle være gåen om dette påstevnte gods.Efter avlagt ed provet han, at han kan minnes ved de tider Christpher Urne var stattholder.Da hadde Gudbrand Oppen ved en Rigens stevning hitstevnet salige Asle Skollerud her til åstedetn om deres påstevnede gods i Hallsteinrud, og fornevnte Gunder etter Gudbrand Oppens begjæring stod i rette på Anne Neses vegne.Men han minnes ei at han har noen brev fra henne at legge i rette, videre med hennes fullmakt, som Gudbrand flidde hannem, og som han ble tilspurt om han kan erindre hva dommen og fornemmelig dens avsigt formelte, hvortil han svarte at han vel erindrer at der gikk dom dennem imellem, av sorenskriveren, salige Nils jensen og lagrettet, men han sagde seg ei kunne erindre dommens eller avsiktens innhold, efter det er sådan langsommelig tid siden. Nok fremla Laurs Simensen en seddel undertrykt et signet datert 1616, stilet uti Gudbrand Oppens navn, at halve annamet av Elling Veien et gammelt pergamentsbrev om den halve part i Halsteinrud og en kvern--- uti Heieren, samt pantbrev på bemelte gods, datert 17 mars 1616. Jacob Luth og Jørgen Laursen møtte i rette i egen person, og beskylte smme seddel at være uriktig og av ingen verdi, efterdi Mikkel Oppen nu også her i retten formente at det ei er salige Gudbrand Oppen signet, ei heller befindes med nogen vidner eller eller til vidtterlihet enter underskrevne eller forseglet.Ei heller sees at være sådan skrift som i de tider haver vært brukelig.Laurs Simensen ble tilspurt hvor og av hvem han hadde fått denne seddel.Hvortil Laurs Simensen svarte seddelen var riktig, men ville ikke si hvem han hadde fåtte den av , før de første hadde bevist at den var uriktig . Mikkel oppen og Amund Veksal sa at de også mot bemelte seddel protesterer. Jacob Lut og Jørgen Laursen påsto at efterdi Laurs Simensen ei kan bevise sin rette eller lovlige adkomst til det omtvistede gods, og salige Gudbrand Oppens arvinger også fragår noen tid å ha nydt eller fulgt noe deruti, men salige Asle Skollerud og hansarvingers handelsmenn har hatt og fulgt det uti rolig hevd over tredsins tiuffe år, da formener de at Laurs Simensen ingen rett eller adgang har til denne søkning, men godset forblir hos dennem som hitil. Men hva som behager den ene setting som Laurs seg av Truls Semmen tilforhandlet,formener de også av ganske ingen verdi, efterdi at Truls Semmens lovlige adkomst dertil bevises. Saken oppsatt til 12 juni.
      Endlig dom i saken falt på den alminelig saketing på Tandberg tingstue den 12 desember 1678:
      Gudbrand Oppens arvinger er for denne Laurs Simensens søkning og tiltale ganske og aldeles frikjent.Og Laurs Simensen er fortilfunden for denne ugrunnede prossess og stevnemål at erstatte dennem uti kost og tæring 8 riksdaler.
      Tilslutt litt om Rishovd: Rishovd i Krødsherad ligger midt inne i de store skogstrekningene mellom Krøderen og Soknedalen på Ringerike. I følge sagnet sto det en gamle munkekirke på Rishovd i katolsk tid. Kirkenøkklen er oppbevart til i seinere tid " for om den end kommer bort, dukker den atter frem igjen". Gården lå som de fleste andre øde etter svartedauen .Først i 1628 er det nevnt en ødegardsmann på Rishovd.Gården kom merklig fort opp i skyld for allerede i 1645 var den 2 huder eller 20 lispund, som Holmen prestebol eide.
      Skift i 06/11-1700.
    Person ID I582  Vår familie
    Sist endret 15 Okt 2010 

    Far Trond Ellingsen Nes,   f. Ca 1620, Nedre Vestre Nes, Gran, Oppland Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1664  (Alder ~ 44 År) 
    Mor Tora Nilsdatter,   f. Ca 1620, Krødsherad, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F259  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Gunhild Torsdatter Ve,   f. Ca 1652, Ve, Flå, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1706  (Alder ~ 54 År) 
    Barn 
     1. Trond Ellingsen Rishovd,   f. 1673, Rishovd, Krødsherad, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1752  (Alder 79 År)
     2. Ingeborg Ellingsdatter Rishovd,   f. 1678, Rishovd, Krødsherad, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1742  (Alder 64 År)
     3. Torø Ellingsdatter Rishovd,   f. 1680, Rishovd, Krødsherad, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 9 Sep 1754  (Alder 74 År)
     4. Kari Ellingsdatter Rishovd,   f. Ca 1685, Rishovd, Krødsherad, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet
     5. Guri Ellingsdatter Rishovd,   f. Ca 1685, Rishovd, Krødsherad, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Sist endret 23 Jul 2018 
    Famile ID F219  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødt - 1652 - Rishovd, Krødsherad, Buskerud Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Kilder 
    1. [S30] Bygdebok Krødsherad.