Notater


Treff 1 til 50 av 1,035

      1 2 3 4 5 ... 21» Neste»

 #   Notater   Linket til 
1 (De neste opplysningene om Rishovd er hentet fra Hringariki april 93 side 2 og utover etter en artikkel av Thorleif Solberg om den gamle Rishovd slekta.Han har igjen hentet mye stoff fra Krødsherad 1 av Mørch samt Erling Bjørke.) Elling var bruker av Rishovd fra 1663.Ved matrikuleringen i 1667 var det ett bruk Rishovdmed en bruker: "Rishofde Elling , skylder til Holmen Præstebol tunge - 3 fieringer med bøxel, buskap: 2 hester, 10 kyr, 3 ungfe. 20 sauer." Holmen prestebol byttet jordgods i 1684, slik at Elling fikk 3 fjerdinger i nordre Nes, 1 hud i Grønset, alt med byksel, og 3 skinn uten byksel i mellom Gren, alle tre i Sigdal.Dette var gårder som Elling hadde kjøpt like før. På et ting på Halsteinrud i Norderhov i 1678 ble det lagt frem et kjøpebrev fra Elling Rishovd til Truls Semmen på Halvparten i Halsteinrud, dattert 15 desember 1676. På skifte etter Elling på Rishovd 6 november 1700 mellom enken Gunhild på den ene siden og deres barn på den andre siden , fikk enken det halve ( 168-3-19) av løsøret som var taksert til 337-3-14og hver av sønnene fikk 56-1-6 som var 2/6 av løsørearven , mens hver av døtrene fikk 1/6 som utgjør 28-02-15. Av odelsgods hadde Elling makeskiftet til seg Rishovd fra Sigdal prestebol med 2 huders byksel. Ved skiftebrev av 20 desember 1694 hadde han fått 3 1/2 fjerding i nedre Glesne , utlagt ham av Peder Ellevsen på skiftet etter Jon Torgeirssen. Bergsund i Soknedalen eide han 1 skinn ved skjøte fra Eggert Stockflet 13 september 1694. I Frøvold i Eggedal eide Elling 3 seting som enken Gunhild hadde arvet etter sine foreldre i følge skiftebrev 26 mars 1696. To plasser på Hadland , Ørskau (Øyskog) og Heckle på Hadeland, skyld 4 skinn, som Elling selv hadde arvet etter sine foreldre.Dette skiftebrevet er dattert 2 desember 1671. Summen av fast gods blir da 2 skipperpund , 4 lispund 1 setting. Enken fikk bruke halve Rishovd mens sønnen Trond fikk 13 lpd 2 2/6 b.mark i Rishovd.
Elling Trondsen (Ane.nr.22.317) foreldre var Trond (Ellingsen) Rishov (Ane.nr.23.633) død 1664 gift med Tora Nilsdatter (Ane.nr.23.634) er de første som blir nevnt på Rishovd av denne slekta.Trond er på Rishovd i 1645.Han eide ikke noe i gården som skyldte som skylte 2 huder til Holmen prestebol.Men Trond hadde jordgods i Ørpen.Han var skyssskaffer i 1649, han var satt til å holde "alle kongens folk og andre som hadde pass, med skyss og nødvendig underhold, andre for betaling å skysse". Tron var lagretsmann i 1656.I 1664 samme året som Tron døde kom Helge og Jon Berg i Soknedalen med stevning mot Rishovds brukere, fordi de hadde tatt til seg Øveren i Soknedalen i byksel av futen i Buskerud. Mens Bergkara hadde brev pêa at garden var bykslet av dem fra futen på Ringerike.
Når det gjelder Tronds far så er mulig at han kommer fra Hadeland.Som vi ser i skifte etter Elling Trondsen Rishovd blir det nevnt at han hadde arvet to skinn i to plasser på Hadeland, Ørskau eller Øyskog og Heckle, etter sine foreldre.Foreldrenes navn Trond og Tora kom frem i et skiftebrev av 2 desember 1671.Thorleif Solberg sier at han søkte hjelp hos Randi Bjørkvik "hvis kjennskap til hadelandsslekter nærmest er fullkommen".Det er i 1624 tre bønder som kunne være potensiale forfedre til
Elling Trondsen det er 1:
Gudbrand Gulsen Fremstad nevn 1612-1640.Han eide i 1615 og 1624 1 1/2 lispund i Øyskog.I 1661 eide Gul Framstad 2 1/2 lispund i Øyskog.
2:
Anders Nilsen Jorstad, født ca 1580, skifte 6 april 1661 og 30 september 1665.Anders eier i 1624 3 skinn i Hekle og 1 1/2 lispund i Øyskog.
Disse to eide imidlertid mye mer betydlig gods i andre gårder så det er lite sansynlig at de er Elling Trondsens forfedre. Den siste av disse 3 nevnte potensiale forfedrene er det en stor mulighet er Elling
Trondsens farfar nemlig
3:
Elling Nes blir så ifalll (Ane.nr. 24.1265) .Han er på Nedre Vestre Nes i Gran.Han eide i 1624 1 1/2 lispund i Øyskog.Elling overtok førstebykslen av Nes i 1615 , det var et 1/2 pund skipperpund krongods.I 1616 betalte han også førstebykslen av ødegården Rettrumb.I 1618 betaler han holding av 1 1/2 skipperpund krongods og 1/2 skipperpund kannikgods i Nes, samt 1/2 såld korn i Retrum.Han betaler også holding i 1627 , 1630 og 1633 , men ikke av Retrum. Elling Nes var muligens gift med Anne (Ane.nr. 24.1266) Ellings og Annes ? barn.
1) Tosten Ellingsen nevnes fra 1641-42
2)
Kan så Trond Ellingsen (Ane.nr.23.633 også være Elling Nes sin sønn.
Et dokument som også støtter teorien om at Elling Nes er Rishovfolkets stamfar omhandler en tvist Hallsteinrud i Norderhov.Det står omtalt i Tingbok 19 for Ringerike og Hallingdal. Thorleif Solberg har gjengitt det i sin helhet i Hringarriki noe jeg også gjør her , også fordi det omhandler andre personer som også er interesange for Blakstvedt og Elsrudslekta.
Den 11 april 1678 er retten satt på Hallsteinrud i Herredsbygde.Kom her for oss i rette vedlagte mann Laurs Simensen av Bragernes og inngav en Rigens Citation av 26 februar 1678, ved hvilken han lar hitstevnede salige Lars Oppens , samt Mikkel oppen og Amund Veksal, samt Asbjørn Reiersen Båsen (Båsum) på deres hustrus vegne , samt Lars larsen ves etterlatte barn og arvinger, havende tdennem at tiltale for halvparten uti Hallsteinrud, som han til odel tilforhandlet seg, og salige Gudbrand Oppen skal ha pantsatt for 16 riksdaler til Elling Nes som hannem samme pantepenger igjen betalt, og dog ei pantebrevet fra seg leveret, formenende da han nu samme halve gård igjen bør forskaffe fra hvem den nu har i verge.Nok hitstevnede Jacob Lut og Jørgen Laursen med deres adkomst hvorefter de følger samme gods.Nok hitstevnt Salve Bårdsrud til prov om pantepengenes betaling. De innstevnede møtte i retten.Mikkel Oppen og Amund Veksal på egne og på deres vermoders, samt svoger Asbjørn Båsums vegne.Av Lars Larsen Ves arvinger møtte tvende hans døtre, nemlig Marta og Kjersti Larsdøtre. Ble så av Citanten Laurs Simensen fremlagt et skjøte av Truls Aslesen Semmenpå halvparten + en setting uti Halteinrud, dattert 1. april 1678. Nok fremla han et kjøpebrev av Elling Trondsen Rishovd til Truls Semmen utstedt. på den halve part i bemelte Hallsteinrud, datert 15 desember 1676 , med påtegnede transport til Laurs Simensen, datert 9 desember 1677. Mikkel Oppen og Amund Veksal i retten fremla sitt skriftlige innlegg og svar datert i dag, og sa seg ei videre til dette stevnemål å svare. Salve Bårdrud provet efter avlagt ed, at for ungefehr 14 år siden, da fulgtes han me Trond Rishovd til salige Gudbrand Oppen, og Trond da opptelte på Gudbrands bord 16 daler , og Gudbrand satt ved peisen uti en stall. Men han så ikke hvem samme penge igjen annammet, ei heller viste han hvorfor samme penge skulle være, videre med han hørte at Gudbrand Oppens sønn Lars , han kom inn til dem og sa at han ville annamme samme penger på renten. Dermed gikk Salve ut fra dennem og Trond Rishovd , Gudbrand og Lars Oppen blev i stuen efter ham, og pengene ble stående på bordet, og vet ei hvem dennem annammet. Nok var innstevnet Gunder Horum til å prove om en dom, som skulle være gåen om dette påstevnte gods.Efter avlagt ed provet han, at han kan minnes ved de tider Christpher Urne var stattholder.Da hadde Gudbrand Oppen ved en Rigens stevning hitstevnet salige Asle Skollerud her til åstedetn om deres påstevnede gods i Hallsteinrud, og fornevnte Gunder etter Gudbrand Oppens begjæring stod i rette på Anne Neses vegne.Men han minnes ei at han har noen brev fra henne at legge i rette, videre med hennes fullmakt, som Gudbrand flidde hannem, og som han ble tilspurt om han kan erindre hva dommen og fornemmelig dens avsigt formelte, hvortil han svarte at han vel erindrer at der gikk dom dennem imellem, av sorenskriveren, salige Nils jensen og lagrettet, men han sagde seg ei kunne erindre dommens eller avsiktens innhold, efter det er sådan langsommelig tid siden. Nok fremla Laurs Simensen en seddel undertrykt et signet datert 1616, stilet uti Gudbrand Oppens navn, at halve annamet av Elling Veien et gammelt pergamentsbrev om den halve part i Halsteinrud og en kvern--- uti Heieren, samt pantbrev på bemelte gods, datert 17 mars 1616. Jacob Luth og Jørgen Laursen møtte i rette i egen person, og beskylte smme seddel at være uriktig og av ingen verdi, efterdi Mikkel Oppen nu også her i retten formente at det ei er salige Gudbrand Oppen signet, ei heller befindes med nogen vidner eller eller til vidtterlihet enter underskrevne eller forseglet.Ei heller sees at være sådan skrift som i de tider haver vært brukelig.Laurs Simensen ble tilspurt hvor og av hvem han hadde fått denne seddel.Hvortil Laurs Simensen svarte seddelen var riktig, men ville ikke si hvem han hadde fåtte den av , før de første hadde bevist at den var uriktig . Mikkel oppen og Amund Veksal sa at de også mot bemelte seddel protesterer. Jacob Lut og Jørgen Laursen påsto at efterdi Laurs Simensen ei kan bevise sin rette eller lovlige adkomst til det omtvistede gods, og salige Gudbrand Oppens arvinger også fragår noen tid å ha nydt eller fulgt noe deruti, men salige Asle Skollerud og hansarvingers handelsmenn har hatt og fulgt det uti rolig hevd over tredsins tiuffe år, da formener de at Laurs Simensen ingen rett eller adgang har til denne søkning, men godset forblir hos dennem som hitil. Men hva som behager den ene setting som Laurs seg av Truls Semmen tilforhandlet,formener de også av ganske ingen verdi, efterdi at Truls Semmens lovlige adkomst dertil bevises. Saken oppsatt til 12 juni.
Endlig dom i saken falt på den alminelig saketing på Tandberg tingstue den 12 desember 1678:
Gudbrand Oppens arvinger er for denne Laurs Simensens søkning og tiltale ganske og aldeles frikjent.Og Laurs Simensen er fortilfunden for denne ugrunnede prossess og stevnemål at erstatte dennem uti kost og tæring 8 riksdaler.
Tilslutt litt om Rishovd: Rishovd i Krødsherad ligger midt inne i de store skogstrekningene mellom Krøderen og Soknedalen på Ringerike. I følge sagnet sto det en gamle munkekirke på Rishovd i katolsk tid. Kirkenøkklen er oppbevart til i seinere tid " for om den end kommer bort, dukker den atter frem igjen". Gården lå som de fleste andre øde etter svartedauen .Først i 1628 er det nevnt en ødegardsmann på Rishovd.Gården kom merklig fort opp i skyld for allerede i 1645 var den 2 huder eller 20 lispund, som Holmen prestebol eide.
Skift i 06/11-1700. 
Rishovd, Elling Trondsen (I582)
 
2 (Dette avsnittet er hentet fra Hringariki april 93 side 2 og utover etter en artikkel av Thorleif Solberg om den gamle Rishovd slekta.Han har igjen hentet mye stoff fra Krødsherad 1 av Mørch samt Erling Bjørke.)

Både Tron og Live døde vistnok på Gunbjørud. Trond overtok Rishovd etter faren. I 1711 hadde han to tjenestegutter og to tjenestejenter. I 1723 kom han opp i en større sak mot Redølingen om skogen.Trond var lagretsmann ved matrikuleringen i 1723.Rishovd hadde da en oppsitter, sjøleier. gården fødde 2 hester, 14 kyr, 12 sauer og 6 geiter. Skylda var uforandret, 20 lispund. En husmann er nevnt. Etter hvert kjøper Trond opp eiendommer i Soknedalen.Ved auksjonsskjøte av 24 November 1722 fear han 4 skinn i Hovland uten byksel , for 40 riksdaler 4 skilling av Nils Tyrholm.Ved auksjonsskjøte av 12 mars 1719 hadde han sammen med Truls Eriksen Sleviken fått 3 skinn med byksel i Hovland for 310 riksdaler.Den 22 desember 1726 kjøper han og Truls Sleviken den odelsrett som Asle og Ole Klemetssønner hadde i Hovland for 250 riksdaler.Og ved skjøte datert 10 mai 1719 kjøpte Trond Rishovd og Truls Sleviken av Anne Olsdatter , Elling Haviks enke og hennes søsken , deres arvelodder i Hovland, 1 skinn for 60 riksdaler.Den 2 juli 1723 får Trond skjøte på 4 skinn i Pukkerud og 1 setting i underliggende Fuglerud av Nils i Tyrholm for 200 riksdaler.Den 11 juni 1738 får Trond Rishovd pant i Olde i Soknedalen fra Knut Paulsen Olde, for brukelig pant i 9 åringer = 27 år, hvis bruk begynner ved Knuts fraflytting 1 januar 1739.Og endlig ved makeskiftebrev av 5 april 1733 bytter han til seg Gunbjørud i Ådalen med to husmansplasser, Olsviken og Øyet (Eijordet). skyld 3 skinn fra Torbjørn Ellingsen og Gunder Kristoffersen, mot Nordre Røsby med Tuftin i Soknedalen, samt den plass Knut Pedersen bor på, av skyld 1 skinn samt underliggende 2 skinn i Songalien og 394 riksdaler i penger. Trond Ellingsen og Live Trulsdatter holder skifte i levende live 20 juli 1746, da de nå begge er gamle, og vil dele sitt gods mellom sine barn: 
Rishovd, Trond Ellingsen (I496)
 
3 (Død paa Barselseng 6. Dagen efter Forløsningen) Nilsdatter, Karen Gurine (I6004)
 
4 (Flå bygdebok utfgitt 2003 sier at det er kun bevist at Sigurd Bonde hadde 2 barn Guttorm og Torgunn dette er etter en nedtegnelse i 1634 av Ola Viggjersen Gaptjern, som er tippoldebarnet til Sigurd Bonde.) Sigurd Bonde har kanskje vært gift tre ganger. Det antydes at Sigurd's 1. kone er ei datter av Guttorm Rolvsen og Asgerda Aslachsen på Kirkeberg Haug på Øvre Eiker. Dette blir imidlertid tilbakevist som et konstruert ekteskap av andre. Guttorm Rolvsen var en adelsmann fra Telemark. Han var kongens hirdmann som var mektig og eide mye jordisk gods. Han giftet seg før juni i 1394 med Asgerda Aslaksdatter som var enke for 2. gang. Hun døde i 1435. Hun var søster til biskop Øystein i Oslo som var biskop fra 1386 til sin død i 1407. I Ruuds samlinger på statsarkivet kan vi lese meget om ætta som tilhørte Berg. Asgerdas far var Aslak Steinarsen fra odelsgården Skåne ved Frebergsviken Nykirke ved Horten. Guttorm Rolvsen kjøpte halve gården Eikje i Sigdal med seter, 3 markesbol nevnt i Diplom fra 1407. Guttorm og Asgerda ga imidlertid disse 3 markedsbol til Haug Kirke på Eiker for sine sjelers skyld.
Det er også antydet at Sigurd Bonde har vært gift 2 gang med en ukjent dame. Det som med stor sikkerhet kan sies er at Unna Vebjørnsdatter var Sigurd's kone ved hans død. Stemmer det at han har vært gift tre ganger må hun være hans tredje kone. Det er vanskelig å si hvor mange barn Sigurd Bonde hadde, Knut Amundsen Gulsvik sier i sin bok om Gulsvikslektene at det er fem barn etter Sigurd Bonde.
Hvem som er Guttorm og Torguns mor er noe usikkert. Det er noen kilder blitt skrevet at Unna Vebjørnsdatter er Deres mor, mens andre mener at hun var barneløs. Siden Guttorm overtok Gulsvik kan det vel slås fast med ganske stor sikkerhet at de er barn i hans første ekteskap. (om han har vært gift flere ganger?),
De øvrige 3 (nr. 3, 4 og 5) er det etter min mening og det jeg kan tolke ut av det som står skrevet i de kilder jeg har oppgitt imidlertid større usikkerhet omkring hvem som er Deres mor selv om sannsynligheten er der for at Sigurd's andre kone er mor til Olav og Nub.
Det virker sannsynlig at Sigurds første kone er Erlends mor.

Spesiell notat:
Resymé omkring Olav Sigurdsønn: Hvis jeg spekulerer litt i hvem som er moren til Olav Sigurdsønn så kan følgende sies: A: Stemmer det at Olav er Sigurds sønn ? B: Olav ble nemlig gift 2 gang med datter til Rolv Guttormsen C: Som antagelig er bror til Sigurds eventuelle kone og Olavs eventuelle mor ? D: Da er i så fall Olav og hans andre kone søskenbarn.
Jeg vil imidlertid videre i beretningen gå ut fra at Sigurd hadde alle disse 5 barna.
Sigurd Bonde er død på førsten av 1482 eller muligens tidligere. (Dipl. ref 3-D-963) er det inntatt et brev datert 7 februar 1482, der 8 menn vitner at de var på Gulsvik i Flå i Hallingdal "thorsdagen nest effter kyndeli dagen anno domino MCDLXXXII " (MCDLXXXII= 1482) og hørte på skiftet etter Sigurd Bonde mellom Vnna (Unna eller Anna) Vebjørnsdotter på den ene siden og Ketil, Geirmund og Bjørn Halvorssønner på den andre siden. Halvorssønnene ga Vnna "kvitt og fri" for alt det arveskifte de hadde hatt sammen både i løst og fast gods. Arvingenes navn er dog ikke nevnt og heller ikke hvilke gods som ble skiftet, men av senere uttrykte brev i Riksarkivet kan en skjønne at det må ha vært Gulsvik og muligens annet gods som ble skiftet. Halvordsønnene er antagelig som nevnt ovenfor sønner til Sigurds bror Halvard som hadde kjøpt en del av Ringnes i 1433. Sigurd Bondes tredje kone ovenfornevnte Unna Vebjørnsdatter er søster til Margarethe Vebjørnsdatter som var gift med Sigurd Eriksen Ringnes. Flere som har arbeidet med gards og ættesaga for Gulsvik har lurt mye på grunn av at både Sigurd og sønnen Guttorm har brukt Bonde eller Bunde som ættenavn og ikke Gulsvik som de normalt skulle benyttet. Om dette har lærer Jon Hvidsand fra Bø i Telemark gitt en utredning som jeg delvis gjengir her:
Spesiell notat: Den gamle Norske adel, i vanlig mening av ordet hadde rot i eldgamle høvding og hersætter, et sterkt aristokrati som alt var i full blomst før riket ble samla under Hårfagreætta. Ordet Bonde er fra eldgammelt knyttet til mennesket som bor fast og lever av å drive jorda. Ved ætt og arv ble den Norske bonde adelsbonde, en riktig adelsmann av blod og jord. Sigurd Bonde må ha vært født litt ut på 1400 tallet. Bondenavnet hadde antagelig da mistet litt av sin adelsbetydning mot slutten av 1400 tallet, men det ser ut til at Sigurd var godt kjent under dette tilnavnet. Lang tidligere i et diplom av 13 desember 1346 (Dipl. ref 1-D-302) finner at også en annen mann i samme grenda og sannsynlig av samme ætt blir nevnt en Bård Bonde eller "Baard bonda a Roppom" støtter det tanken om at Gaulsvikætta har vært av adlig blod, kanskje til og med av gammel Norsk høyadel. Bård Bonde tok på seg å tjurebrenne Gaulsvik stavkirke, så han må ha bodd der samt eid jord i nærheten. En Gulbrander a Gaulsvik er nevnt i et tredje diplom av 1325 (Dipl. ref 10-D-021), men han har ikke tilnavnet Bonde. Dette betyr ingenting hverken fra eller til siden tilnavnet Bonde er det mulig at man har fått på grunn av gode personlige egenskaper.

Diplomer
Sammendrag: Tre Mænd kundgjöre, at Skifte var holdt paa Gulsvik efter Sigurd Bondes
Död mellem Unna Vebjörnsdatter og hendes Medarvinger Brödrene Ketil,
Germund og Björn Halvardssönner.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. hos Capt. Munthe paa Kroken. Seglene vedhænge.
Nummer: 936.
Dato: 7 Februar 1482. Sted: Hallingdal 
Bjørnsen, Sigurd Bonde (I540)
 
5 (Selvmord ved Skud) Duus, Olaf Irgens (I5457)
 
6 1 barn med annen far. Gulden, Per (I136)
 
7 12. Sønd. eft. Hel. Trefold.

Faddere:
Hr. Kauriin
Knut Gamtz Hage
Hans Molde Indal
Madme Kauriin
Madme Trane
Madme Hegelund i Langesund 
Figenschou, Jeremias (I7512)
 
8 15. Sønd. eft. Trinit.

Faddere:
Jacob Hans.
Jørgen Mads.
Else Madsd.
Berit Endresd.
Elen Endresd. 
Andersdatter, Karen Mortina (I6703)
 
9 16 barn hvorav 5 overlevde foreldrene, 7 kjendes Sigurdsdatter, Magdalena (I273)
 
10 1800-Søndag Sexages. [1800-02-16] Larsdatter, Siri (I5397)
 
11 1804
Sogne-Liste
For en Deel af
Tranøe Sogn, Mefjord Anex,
Lenvigs Sogn og endeel af Hillesøe Sogn
udi Gisunds Tinglaug
Senja og Tromsøe Fogderie
Finnmarkens Amt

udtjent som soldat.
Paa Løvhougen har ingenboet siden 1802,
Jørgen Christens. boer paa Homegaard. 
Christensen, Jørgen (I300)
 
12 1865: Føderaadsmand hos Løbe. No. 210 og 211b Gullen Jensen, Jens (I180)
 
13 1900 United States Federal Census Flanders, Marian Lillis (I4600)
 
14 20. juli 1350 hadde fehirden Torgaut Jonsson i Tunsberg en mann, Peter Toroddson, opp til Hoffar for a ta opp vitnmål om hvem døde sist av Hoffarfolka i den store mannedauen. Tinget var på Vad. Sigrid Toralvsdotter vitna at Torgeir døde etter far, mor og søsken, men Groa Bjarnedotter døde aller sist. Det var Hallbjørn Bjarneson og Bjørn Torgeirsson som krevde vitnemålet, Hallbjørn hadde fullmakt fra Gudbrand Hallvardson og. - I lista med mannsnavn fra omkr. 1370 er nevnt Eilif Jonsunar a Hagfuru, og Hauard a Hagfuru. Er det så at disse døde i Svartedauen og, må Hoffarætta ha fart ille i pesten. I 1443 var to lagrettemenn på Hafforum dagen etter 13. dag jul og hørte en handel der Sunniva Narvesdotter solgte en del i Ringnes til Gudulv Gunnulvson. 10). I 1528 var Klemet på Hafar. Far hans var Amund som hadde hatt garden, og 3 mann av samme ætta før han ble det opplyst i 1603. Etter det har samme ætta hatt garden fra omkr. år 1400 til i dag.

Klemet Amundson var gift to ganger.
Med første kona hadde han barna:
1. Amund Klemetson på Grini i Røyken (1549).
2. Marit.
3. Gunnbjørg.
4. Ingerid. –

Andre kona til Klemet var Liv Geirmundsdotter. De hadde barna:
5. Reidar, gm Astrid Nilsd. Gren, hadde garden. Reidar fikk med kona 2 øresbol i Gren og 2 øresbol mindre enn ½ hud i Bergan (1).
6. Bård, hadde ei datter Anne Bårdsd., gm 1. Jon Tordson Råen. 2. Lars eller Sjur. De hadde en sønn Tore Sole (1615), og et barn som døde.
7. Geirmund, gm Halldis, hun var enke 1610, ei datter Anne pa Bråflåten i Nore.
8. Anne.
9. Kristine.

- I 1549 var det skifte etter Klemet Amund¬son. Det var Hoffar og 10 settingslaug i Støvern å dele. - I 1603 ble det også skifta etter Klemet og Liv - etter krav fra arvinger. Hver av de 3 sønnene fikk 11 kyrlag i Hoffar og 1 kyrlag i Stovern, Anne og Kristine sammen 10 kyrlag i Hoffar, 2 kyrlag i Støvern.”

Klemet Amundsson Hoffar f. omkr. 1490, yrke: Bonde og gårdbruker, g. Liv Geirmundsdtr. Hoffar. Klemet døde ca. 1549, Hoffar, Sigdal, Buskerud.

Klemet satt på Hoffar i 1528. Faren Amund hadde hatt gården, og tre mann av ætta før ham, ble det opplyst i 1603. Dvs. at ætta har sittet på gården fra omkr. år 1400 til i dag. Det var skifte etter Klemet i 1549, og siden i 1603 etter både Klemet og Liv, etter krav fra arvinger. I 1549 var det Hoffar og 10 settingslaug i Støvern å dele. I 1603 fikk hver av de 3 sønnene 11 kyrlag i Hoffar og 1 kyrlag i Støvern. Anne og Kristine sammen 10 kyrlag i Hoffar, 2 kyrlag i Støvern.

Klemet var gift to ganger. I første ekteskap hadde han disse barna:

1) Amund Klemetsson på Grini i Røyken (1549)

2) Marit Klemetsdatter

3) Gunnbjørg Klemetsdatter

4) Ingrid Klemetsdatter

I 2. ekteskap med Liv Geirmundsdtr. hadde han disse barna:

1) Reidar Klemetsen g.m. Astrid Nilsdtr. Søndre Gren i Sigdal. De overtok Hoffar.

2) Bård Klemetsen. Uvisst hvor han bodde, men han hadde datteren Anne g.m. Jon Tordson Råen i Krødsherad.

3) Geirmund Klemetsen g.m. Halldis, hun var enke i 1610. De hadde en datter Anne på Bråflåten i Nore.

4) Anne Klemetsdtr.

5) Kristine Klemetsdtr.

(Etter Sigdal og Eggedal bd. II). 
Hoffar, Klemet Amundsen (I506)
 
15 20.03.1907 med SS Salmo Wilson Line
Tr.heim - Kr.sund - Ålesund - Bergen - Stavanger - Hull 
Strøm, Agnes Olivia (I477)
 
16 23. Sønd. efter Hel. Trefold. Heggelund, Anders Hansen (I125)
 
17 24 Sønd. Eft. Tref.

Faddere:
Hans Anders.
Jacob Hans.
Antoni Endres.
Ane Margrete Hegelund
Kirsten Ottesd. 
Andersen, Søren (I6704)
 
18 3. Sønd. efter Paaske Antonisen, Christen Borlund (I3043)
 
19 6te Søndag eft. H. 3 Fold.

Faddere:
H. Kaurin
Kloker Ole Leonhard
Hans Figenschow Lochert
Madm. Kaurin
Madm. Locherts
Berit Brun 
Figenschou, Inger Margrethe (I7516)
 
20 7 Uker Gram, Mads Jørgensen (I4603)
 
21 9. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) 13. august Larsen, Lars (I7106)
 
22 9de Søndag efter Trefold. Antonisdatter, Ane Grethe Oderup (I3025)
 
23 Aase ga, sammen med sin datter Margrethe og svigersønnen Søren, en lysekrone til Helgøy kirke i 1662. Hofnagel, Aasele Henrichsdatter (I170)
 
24 Adresse far: Borge i Stokke
Adresse mor: Frelsesarmeens Redningshjem, St Halvardsgt. 1a, Oslo

Født utenfor ekteskap
j.nr. 550/63 
Gulden, Per (I136)
 
25 Adresse: Borggaten Andersen, Alf Johan (I1068)
 
26 Afdelingschef
Odinsgate 9, Frogner 
Hansen, Hans Adolf (I2738)
 
27 After his mother died, Stanley Alseth was sent to an orphanage where he lived until he was a teenager. He moved to northwest Minnesota to live with relatives and when he was old enough, he attended the Northwest School of Agriculture. After graduating, he went to the University of Minnesota in Minneapolis and during World War II, served in the U.S. Army as part of the 129th Evac Hospital. Following the war, he transferred to the University of Denver where he earned a degree in light construction industry with a minor in real estate. His career included working at Martin Aircraft in Baltimore and for the City of Baltimore’s Health Department focusing on air pollution control. Alseth, Stanley Strom (I1037)
 
28 Alethe (Allethy) ble døpt 7 søndag efter «Trenitades» (Trefoldighet) i 1795.

Faddere var Niels Monsen, Mons Nielsen, Marren og Aurløv Jolsdatter, alle fra Norfiorden, samt Hana Larsdatter Skuldgammen (Johanna Larsdatter Schulgam, 48 år i 1801). 
Christophersdatter, Alethe Kiel (I4635)
 
29 Amund bodde ikke på Hval i 1647 (3 Hval-gårder), men var der fra senest 1650. I 1664-66 er han oppført med sønnene Ingebret 20 (20), Jens 14 (18) og Alf 13 (I 1666). Som det sees er det aldersdivergens. Amund selv
er oppført å være 50 i 1664 og 60 i 1666!

Det er altså de tre ovennevnte sønnene som kjennes etter Amund og Barbro:

1) Ingebret Amundsen f. ca. 1646, g.m. Sara Andersdtr. Toen. De bodde på Hval og Toen. Skifte etter Ingebret 1713.

2) Jens Amundsen f. ca. 1648/50, g.m. Lisbeth Lagesdtr. Brattval fra Jevnaker (ca. 1658-1732). De bodde på Nedre Vang i Jevnaker. Jens døde mellom 1711 og 1714.

3) Alf Amundsen f. ca. 1653, g.m. Mette Olsdtr. De bodde på Lo (men var rundt 1690 på Hval).

Tb. Ringerike 26/2 1689: Paul Torstensen i Christiania stevner følgende bønder på Ringerike for ulovlig innhøsting av rug på Katnosa, som Paul hadde kjøpt da: Anders Færden, Alf Hval, Ingebret Toen, Peder Berg, Even Lo, Jon Opperud, Paul Klekken og Gulbrand Berg m.fl., pluss Jens Hval nå boende i Jevnaker. - Her kan altså de tre brødrene fra Hval være nevnt. Det refereres tilbake til tidligere rettssaker i 1684.

(Delvis etter "Hringariki" nr. 2/1999 og PJ Desserud i e-post, februar 2004). 
Hval, Amund Jensen Søndre (I2441)
 
30 Anders Anfinnsen Soop og Synnøve Torgilsdatter nevnes i to diplomer. I det første diplomet kalles Anders "Anders Anffin" og i det andre "Anders Sop". I det andre brevet oppgis at Synnøve bodde i Sogn.

Det ene, datert Ål prestegård 26.11.1510, omhandler gården Gudbrandsgård i Hol, som Synnøve Torgilsdatter overdrar til Gudrun Bjørnsdatter. Ifølge diplomet er Anders død en tid før (DN VI 653):
"Alle the ghode men som thetta breff se eder høra konnocth ghør iegh Engilbrecth Laffrensson Halword Ellinghson Berger Helgeson Thord Søndreson Siwrdh Halkelson Olmodh Martenson med thetta wartt oppna breff ath wj warom j prestha garden j Aal dagen nest effther santhe Kadrine dagh anno dominj mdxo laglega thil nemder aff Ewind Gwtthormson och Gwdrwn Biørns dotther adh hyøra there prooff och skel a bada sider. Jtem leet tha Gwdrwn Biørns dotther lessa the breff som hon jatter oppa Gwdbrans gard med som wj ekke anned weta en thet er henne odal fførnemd gardh som hon haawer rikensraad incigle oppa ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. Jtem leet tha Ewind Gwtthormson lessa the breff som han haffde aff Hans Iaffnn son ok aff fførnemd qwinna Swnneve Thørgils dotther en hwad han gør laglega oppa thera wegna thet wilia the aalt halla ok hawa som the selff ner ware. Jtem fwnnom wj fførnemd men thet saa ffore med wart sammele ok ingen dom ath wille Gwdrwn Biørns dotther ath gewa adernemd Ewind Gwtthormson en good wille ok wara ther med ffore liktt en were the ekke thet tha skwlla the infføre lagen *son the ghoda herrar haffde thøm fføre laacthe. Jtem gaff tha Gwdrwn Biørns dotther Ewind Gwtth(o)rmson en godwile som thøm baaden wel aathe nødde. Jtem antwardade Ewind Gwtthormson Gwdrwn Biørns dotther adernemda iordh Gwdbrans gard jffraa Swnnewe Thørgils dotther ok henne barn och erwinga och wnder Gwdrwn Biørns dotther ok henne e(r)wingga thil ewerdele(g)a egna och aalz affredis med allom thøm lotthom ok lonnendom som thil fførnemda Gwdbrans gard ligger ok legit hawer jffraa ffonna ok nyia thil rettha enda merke. Jtem lysste tha Ewind Gwtthormson ffore alle goda men som ther ner wara sworna och osworna och saade saa thet skal eder wetterlegit wara ath er thet saa ath thet er annar thinne wener eller ffrender som thala oppa fførnemda iordh ther swarar iegh inte thil. thil sannid her vm henger Ewind Gwtthormson mit incigle med thenne goda manna incigle som giort war j Hallingadal dagh ok are som fføre seger etc."
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Sundrehagen i Aals Prestegjeld. 2, 4 og 7 Seglvedhænge utydelige. Sigillat. forb. m. fölg. No.
Sammendrag:
Sex Mænd kundgjöre, at Gudrun Björnsdatter og Eyvind Gudthormssön, efter at begge havde ladet sine Breve læse, kom saaledes overens, at Gudbrandsgaard i Aal i Hallingdal overdroges Gudrun af Eyvind paa Sunnive Thorgilsdatters Vegne, der havde siddet inde dermed siden Anders Arnfinssöns Död.

Gudrun Bjørnsdatter var gift med en Torleif og de hadde sønnen Solle. Hvilke slektsrelasjoner det kan ha vært mellom Anders Anfinnsson Soop og Gudrun Bjørnsdatter er ikke kjent.
Det andre brevet er datert Oslo 22.02.1511, og bekrefter overenskomsten (DN VI 654):
"Jegh Jon Polsson proost j Oslo oc Noreges riges canceler oc fawgh j Hallingedall gør alle witterligith ath efftertii thet Gwderun Biørnsdotter er offwer eens worden med Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendes j Sogn om *ern gaard som hæther Gwdbrandzgaard liggendes j Hallingedall j Aall sokn efftertii som dannemanne till laghw war them emellom som thetta medh hengende breff inne holler och wdwiiser ther om. Tha stadfester iegh vppa kronenne weghne then forliiken till laghwv oc fwlmyndige wenlige soonen som them emellom giorth er om forden gaard. Swa ath thet skall wbrydelige holdess till ewigh tiidh j alle maathe her effter j alle grene och articulis wthen alt ydermere mooth mæle oc ranglige aagonghe. her om till saninden henger iegh mith jncigle for thetta breff. Scriffwedh j Oslo jn cathedra sancti Petri anno domini mdxjmo."
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Sundrehagen i Aals Prestegjeld. Seglet, der for-binder Brevet med foreg. No., vedhænger utydeligt.
Sammendrag:
Jon Paalssön, Provst i Oslo, Norges Riges Kantsler og Foged i Hallingdal, stadfæster paa Kronens Vegne Overenskomsten mellem Gudrun Björnsdatter og Sunnive (Thorgilsdatter), Anders Sops Enke, angaaende Gudbrandsgaard i Aal.
Helge Stenseth hevder at det synes å være en forbindelse mellom Soop-ætten i Sogn og ætter i Hol og Ål.

Anders er forøvrig nevnt i et tidligere diplom datert Kaupanger 1480 (utrykt), hvor han omtales i forbindelse med en arv etter broren Torstein. I det samme diplomet nevnes også to av hans søstre.

Etter dette, og etter et diplom datert 1476 hvor broren Torstein er nevnt, synes det som om Anders kan være født omkring 1450 (DN IV nr. 981):
"Thæth kenes jegh Torkild Anphindzsøn medh thettæ mith vpnæ breff ath jegh haffuer pandzsath min brodhersøn Anphindh Eleffsøn v mamatta bol jordh som ligher i Dals skiprede i Frakstuffuen for xviii kiørlagh som han lagde vdh for minæ søner i tengh ok fridkop oforsyniæ medh saadanæ skilorde ath handh ok hans arffuingæ skal følgæ thenna forde jordh saa lengæ til jegh æller min søn lossær hennæ for tessæ forde xviii kiorlagh ok skal han bære landzskyldh vp aff thenna forde jordh ok løssær ekkæ jegh hennæ ællær min søn taa skal forde Anphindh ok hans arffvingæ folgæ til euerdeligh egæ fri ok aak æreløs for hwerium mannæ. Til sanninnæ her om bedher jegh Halwordh Giordzsøn ok Tostindh Anphindzsøn hengæ sinæ insiglæ medh minæ for thettæ breff som giorth wor in die sancte Pauli anno domini mcdlxxvio.
Tillegg: Bagpaa samtidigt: Breff om Ffrak stowen."
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Bergens Museum. Seglene vedhænge.
Sammendrag:
Thorkel Arnfinnssön pantsætter Gaarden Frakstuen i Dals Skibrede til sin Brodersön Arnfinn Eilifssön for 18 Kyrlag, som han havde udlagt i Thegn og Fredkjöb for Thorkels Sönner. 
Soop, Anders Anfinnsson (I448)
 
31 Anders var Trondhjemsborger med leie i Vesterålen Nideros, Anders Hemmingsen (I11)
 
32 Andreas Hauge var sønnen til lekpredikanten Hans Nielsen Hauge og Andrea Andersdatter Nyhus. Han studerte teologi, og ble Cand. theol i 1839. Hauge ble medbestyrer ved en pikeskole i Trondheim i 1843, og fra 1846 var han lærer ved den samme skolen. Fra 1850 var han den første sekretær i Det norske Misjonsselskap. Hauge ble i 1852 sogneprest i Nordre Undal før han i 1856 tok over Skiens sognekall etter at sogneprest Lammers sluttet, og dannet egen frimenighet. Den offisielle utnevnelsen kom 11. juni 1857 og 11 år senere, i 1868 ble han prost i Skien prosti.

Andreas Hauge grunnla, og redigerte «Norsk Misjonstidende» midt på 1800-tallet. I 1863 gav han ut «Psalmebog til Kirke- og Huus-Andagt», et utkast til en ny salmebok, kalt «Hauges Salmebok». Boken gikk gjennom noen mindre redigeringer og ble autorisert til bruk i gudstjenester i 1873. Det var en mer konservativ versjon enn Landstads salmebok. Selv om den ble brukt i over 10 % av landets kirkesogn inn mot århundreskiftet, ble den aldri så ansett som Landstads og ble tatt ut av bruk.

Andreas Hauge var stortingsrepresentant for Skien 1865 - 1866, kommunestyrerepresentant for Skien fra 1868, og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1875.

Andreas Hauge giftet seg med Gabrielle Caspara Sigismunda (Ella) Kielland, datter av Gabriel Kirsebom Kielland og Gustava Kielland, og de ble foreldre til ti barn, deriblant Hans Nilsen Hauge, også han prest og politiker.

Kilde: Wikipedia ( http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Hauge ) 
Hauge, Andreas (I5426)
 
33 Anfinn er kun kjent gjenom sine barns patronymikon og levde ved midten av 1400-tallet.

Av hans barn kjenner vi følgende brødre:
Ca. 1450: Anders, gift med Synnøve Thorgilsdatter.
Torstein, død før 1481.
Dertil 2 døtre nevnt i et utrykt diplom fra Kaupanger i 1480. 
Soop, Anfinn (I13)
 
34 Ankom New York 4.mai 1894 med S/S Virginia, Scandi Line Kelpin, Johan Michael Johansen (I3123)
 
35 Ankom New York 4.mai 1894 med S/S Virginia, Scandi Line. Johansdatter, Elise Marie (I3128)
 
36 Ankom New York 4.mai 1894 med S/S Virginia, Scandi Line. Johansdatter, Dagmar (I3129)
 
37 Ankom New York 4.mai 1894 med S/S Virginia, Scandi Line. Johansen, Karl (I3195)
 
38 Anmerkning:
Justisdepartementets bevilgning av 12/7-1946 til å ta navnet Aslebo som slektsnavn. 
Johansen, Johan Mikal (I3305)
 
39 Anne Jonsdatter (ca. 1602 - 1673) var godseier på Helgeland.

Hennes foreldre er ikke kjent. Det er påstått at hun kom fra adelslekta Benkestokk på Meløy, men det er neppe riktig. Det er mer sannsynlig at faren var innvandret skotte, Jon Sinclair, som bodde på Tjøtta, men det er også kun en spekulasjon.

Anne Jonsdatter ble i 1624 gift med Petter Jakobson Falk som var fut på Helgeland. Fra futegarden på Nord-Herøy og senere fra garden Tjøtta samlet de seg et stort jordegods. Da hun ble enke ca 1643 var samlet landskyld på 47 våg, men hun fortsette godssamlingen og i 1660 eide hun gårder med en samla landskyld på 56 våg. Om lag 90 bønder var leilendinger på godset.

Som enke var hun også verge for kirkene på Tjøtta, Herøy og Dolstad, og hun eide ei jekt som ble brukt til å frakte tørrfisk til Bergen.

Anne og Petter Falk fikk 9 barn, blant dem Maren Pettersdatter Falk som ble mor til dikterpresten Petter Dass. 
Benkestok, Anna Jonsdatter (I1808)
 
40 Ansatt i marinen i Horten Olsen, Ole (I3234)
 
41 Antatt oppholdssted: Amerika Andreassen, Ole (I127)
 
42 Arb, Julius Johannesen fra Gerrebo i Sverige. Innflyttet til Hønefoss som arbeider ved Hønefoss Brug. Ström, Julius Efraim Johannesson (I81)
 
43 Arbeider ved træsliberi Johansen, Hans Andreas (I5004)
 
44 Arbeider ved træsliberi Familie F2713
 
45 Arbeider ved træsliperi Familie F633
 
46 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Nålevende (I18)
 
47 Arne døde ved nyttår 1613, skifte 24/03-1613. Lagretsmenn ved skiftet var Knut Vold, Harald Hilde, Ole Heie, Knut Tollefsrud, Håvard Berg, Jon Berg. Arnes arv til sine barn var enten 72 set, derav minst 32 set i Gulsvik, 152 set i Li, 12 set i Ulen (eller Gulen), i Snarum og 8 set i Rud i Soknedalen. Gunnvor levde ved skiftet. Hun bli delvis kalt Gunbjør i dokumentene. Gunnvor førte sak mot sine medarvinger fordi hun ikke hadde fått arv etter sin farfar Helge Guttormsen. Sønnen Kittil var på morens vegne hos lagmann Jacob Hansen i Oslo den 16/10-1619, lagmannen kunngjorde et forlik. Grunnen til hele saken var visstnok en bestemmelse i den gamle Norske lov som sa at avdøde barn eller deres etterkommere, ikke hadde arverett til de gjenlevende. det var på dette grunnlag ingen adgang til å kreve arv siden hennes far antagelig var død før sin far. Farens søsken gikk allikevel med på i forliket at av hver av farens brødre skulle Gunnvor motta 2 rd. og av hver av farens søstre 1 rd. Totalt ble dette 12 rd. Dette skulle betales innen jul 1619. Kvittering foreligger den 08/01-1620 hvor en ser at Guttorm og Nils Gulsvik har innløst dette forliket. (Nevnt i bladet Ringerike 1982 side 62) Gulsvik, Arne Ellefsen (I677)
 
48 Arne Kongsmåg var lendmann med sete på Ståreim i Nordfjord.

Han var den svenske kongsdatteren Ingerid Ragnvaldsdotters fjerde ektemann. Hun hadde tidligere vært gift med Henrik Skadelår (død 1134), kong Harald Gille (død 1136) og Ottar Birting (død ca. 1146), og var mor til blant annet den svenske tronkreveren Magnus Henriksson, kong Inge Krokrygg og Orm Ivarsson Kongsbror. Arne og Ingerid fikk minst to barn, Nikolas Arnesson (født ca. 1150, biskop av Oslo 1190-1225) og Margrete Arnesdotter.

Baglerkongen Filippus Simonsson var deres dattersønn. 
Ivarsson, Arne (I7292)
 
49 Årsak: Bronchopneumianisk (lungebetennelse) Pettersen, Petter Ragnvald Alf (I4659)
 
50 Årsak: Leversvulst Nilsen, Hans Nikolai (I3008)
 

      1 2 3 4 5 ... 21» Neste»